Foto: Martin Håndlykken / NemiTek

 

Energieffektivisering virker – så hvorfor gjør vi det ikke?

Til tross for at energieffektivisering er et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har, er realiteten at Norge fortsatt sliter med å realisere potensialet. Teknologi og kunnskap er på plass. Det finnes vilje og ambisjoner, både i næringsliv og offentlig sektor. Likevel skjer det for lite, og det går for sakte. Hvorfor?

– Vi er lenger unna energimålene nå enn for 2 år siden. Det er i mine øyne krise, og vi trenger mer krisesteming! sier Øystein Fjellheim, kvalitetssjef for energi i Caverion. Fjellheim peker på en bransje som i stor grad vet hva som må gjøres, men som møter systematiske barrierer, fragmenterte strukturer og svake insentiver når intensjoner skal bli til handling. For å nå klimamålene, og sikre nok kraft til grønn omstilling, må energieffektivisering løftes høyere – og praktiseres bredere.

En realitetssjekk: Vi lykkes ikke, til tross for at vi kan

Under Energiteknisk konferanse i Oslo tidligere i år ble det trukket en ærlig og modig konklusjon: Byggebransjen leverer ikke på det enorme energieffektiviseringspotensialet som finnes. Ikke fordi man ikke vil – men fordi markedet er dysfunksjonelt.

Kompetansen er ujevnt fordelt, og mange aktører sitter på hver sin tue uten å samhandle. Det finnes for få fagmiljøer som har energieffektivisering som kjernevirksomhet, og incentivene er for svake. Samtidig er støtteordningene i stor grad rigget for enkle, avgrensede prosjekter, ikke komplekse bygg og store eiendomsporteføljer.


Øystein Fjellheim, kvalitetssjef for energi i Caverion, på scenen under Energiteknisk konferanse. Foto: Martin Håndlykken / NemiTek


Sykehusene viser vei – men må kjempe mot systemet

Ironisk nok er det i noen av de mest krevende og komplekse byggene vi ser de største forbedringene. Gjennom vår energisparekontrakt (EPC) for Oslo universitetssykehus (OuS) har man på Ullevål alene dokumentert reduksjon av energiforbruket med hele 17 GWh. Målet for hele bygningsmassen er 60 GWh spart.

Det er et imponerende tall. Men det forteller også en annen historie: Det er mulig – om man satser tungt, samarbeider bredt og har en langsiktig strategi. Problemet er at prosjektet ikke fikk det til fordi systemet gjorde det enkelt, men på tross av systemet.

Ola Lindh, seksjonsleder Nye sykehus og energi i OUS på Energiteknsik konferanse. Foto: Martin Håndlykken / NemiTek

Støtteordningene som finnes i dag er ikke tilpasset eiere med sammensatte behov og ansvar. Det krever fleksibilitet, forståelse for drift og helhetlig planlegging – noe det i dag finnes for lite av i virkemiddelapparatet.

– Det er et paradoks at våre viktigste offentlige institusjoner må kjempe mot støtteordningene for å få til energieffektivisering, sier Fjellheim.


Vi må bli flinkere til å lære av hverandre– også av det som ikke virker

Én av de største barrierene Fjellheim peker på, er mangelen på åpenhet og kunnskapsdeling. Altfor ofte løfter vi bare frem suksesshistoriene – mens feil og mislykkede prosjekter feies under teppet. Men i en sektor som fortsatt er i utvikling, er det nettopp erfaringene fra det som ikke gikk som planlagt som gir oss de beste læringspunktene.

energiteknisk konferanse 2.jpgPaneldebatt med deltakere fra Caverion, GK, Norconsult og OUS. Foto: Jonas Tvedt

– Vi må bli flinkere til å dele kunnskap på tvers av prosjekter og aktører. Vi kan ikke bare vise frem det som gikk bra. Læring må være en del av kulturen – også på tvers av fagfelt og selskaper, sier Fjellheim. Her peker han også på et større behov for tverrfaglig samarbeid, spesielt mellom byggebransjen og energibransjen – to sektorer som i mange prosjekter fortsatt opererer parallelt, og ikke sammen.


Et varsko til forskningen

I tillegg til system og marked, må også forskningen (FoU) styrkes. Fjellheim viser til tall fra Norges Forskningsråd som viser at antall FoU prosjekter hos de 5 største byggentreprenørene i Norge fra 2015-2025.

– FoU og innovasjon brukes i all for liten grad i prosjekter i byggebransjen. Noen få lykkes veldig godt, noe som både bør heies frem og inspirere alle andre, sier han. Bygg står for rundt 40 % av energibruken i Europa. Det sier seg selv at en grønn omstilling uten byggene med på laget er vanskelig.

 

Vi vet hva som virker. Nå må vi bare begynne å gjøre det.

Energieffektivisering i bygg er ikke en teknisk utfordring. Det er en strukturell og organisatorisk utfordring. Vi trenger rammer som gjør det lettere å ta de riktige valgene – og aktører som går foran med faglig tyngde, samarbeidsevne og vilje til å lære.

 

Fra barrierer til løsninger: Fem grep for energismarte bygg

For å snu utviklingen, og omgjøre kunnskap til handling, trengs det strukturelle grep – ikke bare gode intensjoner. Her er fem konkrete tiltak som må på plass:

  1. Innfør et "energieffektivisering først"-prinsipp i all offentlig og privat planlegging. Det må være utgangspunktet, ikke et tillegg i etterkant.
  2. Reformér støtteordningene, slik at de også passer for store og komplekse eiendommer, ikke bare enkle enkeltbygg.
  3. Bygg opp sterke fagmiljøer med energieffektivisering som kjernekompetanse – ikke som tilleggstjeneste.
  4. Skap en kultur for deling og læring – også fra det som gikk galt. Bransjen må bli mer transparent og ærlig.
  5. Styrk forskningen på energieffektivisering i byggsektoren – med midler og langsiktig retning.